Ting snus raskt i markedet og jeg har gjort noe små endringer.
3D Systems brøt gjennom en støtte på ca 40$ pr aksje og jeg tok litt profitt. Aksjen har vært på en voldsom opptur siden jeg kjøpte og den var i grunn priset for perfeksjon, evt overpriset. Jeg har fortsatt stor tro på selskapet på lang sikt, men å ta litt penger av bordet er aldri feil. Jeg trenger også sårt flere selskaper i porteføljen da den så langt består av hele 5 selskaper;) Jeg beholdt de fleste aksjene i selskapet, men tok avkastningen på ca 55% Det ser ut som den nedadgående trenden fortsetter og etter prisingen på opsjonene på selskapet er det tydeligvis bjørne-stemning(kanskje jeg lagde ett nytt uttrykk nå)
Jeg vurderte å ta profitt i flere dager, men jeg ble grådig og ventet for lenge. Mulighetet til 70% avkastning var der, men jeg var for grådig, for treg og gikk derfor glipp av penger. Lærdommen er tatt.
Ship Finance har også en tydelig markert oppadgående trend og jeg tok litt profitt også her rundt 17,50$
Også her har jeg hatt en fin oppgang og heller ikke her har min tro på selskapet blitt svekket. Kun for å ta litt penger av bordet.
Intel har kuttet estimatene for inntjeningen i Q3 og for hele 2012. Markedet overreagerer som vanlig og har sent aksjen kraftig ned. Jeg kan ikke se at selskapet selv er skyld i så mye av dette og kuttet var ventet fra min side da både Dell(DELL) og HP(HPQ), som er store kunder, rapporterte dårlige tall. Nå er utbyttet på 4% og ser fristende ut. På lang sikt så er Intel fortsatt den sterkeste og min mening er at analytikerne kun ser på mobil/tablet delen som Intel har vært dårlige på. De glemmer tydeligvis at Intel eier servermarkedet og når stadig flere applikasjoner går gjennom nettskyen så må all denne dataen lagres ett sted. Nemlig på servere, med Intel Inside. Utbyttet har blitt holdt uendret dette kvartalet så ingen endring i min investeringcase. Jeg holder.
Kjøpsmulighet!!
Nokia har jeg vektet meg opp i og har nå en full posisjon. Fortsatt klokketro på selskapet og etter lanseringen av Lumia 920 og 820, med påfølgende fall i pris på 15% benyttet jeg sjansen og kjøpte mer.
Langsiktig så tror jeg dette er en utrolig mulighet. Hadde bare selskapet vært noe bedre på markedsføring så hadde det kanskje gått opp for verden at Nokia fortsatt lager noe av verdens beste hardware. Så nå faller mye på Microsoft. Nokia må bli cash-flow positiv innen Q2013 ellers er det exit.
torsdag 27. september 2012
onsdag 26. september 2012
Aksjefond vs. aksjeplukking
Aksjemarkedet har historisk vært stedet å være for å få pengene til å vokse.
Det kommer det fortsatt til å være selv om man kanskje må regne med hyppigere resesjoner og kortere sykluser frem til verden kommer seg ut av smørja vi nå er midt oppe i.
Er man ny i gamet er det ufattelige mengder informasjon å sette seg inn i.
Ett vanlig forslag til de som ikke har tid eller lyst til å sette seg inn i hvordan ting henger sammen, er aksjefond. Ved å kjøpe andeler i ett aksjefond betaler du en erfaren forvalter for å få pengene dine til å vokse. Høres fint ut ikke sant? Det er derimot en rekke problemer med aksjefond:
1. Kostnader.
Ettersom du betaler for at noen andre skal gjøre research for deg, tar alle aksjefond
en avgift for dette. Dette kalles forvaltningshonorar og det varierer fra rundt 1% til 4%( av de som tilbys hos Nordnet) De med laveste honorar er gjerne kombinasjonsfond som både investerer i aksjer og renter. Noe som vil gi forventet lavere avkastning over tid.
Har du 100.000 i ett slikt fond koster det deg altså fra 1-4000 kroner i året. UANSETT. Om forvalteren tryner helt og taper 50% ett år så koster det deg forsatt penger. Å betale andre for å tape penger for deg høres ut som en dårlig investering.
2.Kortsiktighet
Svært mange aksjefond er strukturert slik at forvalteren(e) får lønn etter hvor mye penger de har under forvaltning. Og siden veldig mange som ikke har så mye peil på markedet kun plukker det fondet som har gjort det best det siste året kan det føre til at forvalterne tar avgjørelser som kan gi god effekt på kort sikt for å øke innflyt av penger til sitt fond. Dette kommer ofte på bekostning av gode langsiktige investeringer.
3. Crowd metality
Det er god kjent at grunnen til at svært mange gjør det dårligere enn markedet generelt er at de selger når de burde kjøpe og omvendt. Når VG har jubeloverskrifter med nye toppnoteringer på Børsen så tiltrekker det til seg en helt ny del av befolkningen inn i aksjer. Får du aksjetipsene dine fra VG, så er man kanskje ikke så skolert i faget. Dette kan ofte føre til overvalueringer av mange selskaper noe som får de "smarte pengene" til å trekke seg ut og kursene faller. Når VG-spekulantene ser sine beholdninger falle med 20% vil de ut så fort som mulig. Dette kan føre til at fondsforvalterne må selge sine posisjoner med tap(selv om de vet de burde kjøpe) for å dekke inn utflyten av penger fra fondet.
4.Få slår sin indeks på sikt.
80% av aktivt forvaltede fond har ikke slått S&P500 indeksen over de siste 10 år. Du kan jo være heldig å finne en som klarer det, men da kan du nesten banne på at honorarene er ca like høye som det de slår indeksen med og du er like langt.
Delphi Norge er det norske aksjefondet(som fokuserer på Norge) som har gjort det best siste 10år. Sammenligner man med indeksen så har fondet tapt(!) litt mindre enn indeksen over 3 og 5 år. Så om du var så dyktig å plukke riktig fond for 5 år siden har du "bare" tapt 0.4%.
Nå som alle er enige at aksjefond er en dårlig ide kan vi gå ett hakk videre opp på stigen over gode valg.
Indeksfond.
Ett indeksfond er ett aksjefond som er passivt forvaltet. Dvs at det er ingen forvalter som gjør analyser og vekter seg opp i selskaper h*n har tro på. Fondet følger passivt en indeks som feks Oslo Børs, S&P500, DJIA, MSCI all World osv.
Ett indeksfond som følger Oslo børs vil ha en tilnærmet lik utvikling som hovedindeksen på børsen, minus kostnader. Kostnadene ved slike fond er mye lavere enn aktive fond noe som har MYE å si på sikt.
(Det er nå jeg gjerne skulle laget en graf for å vise forskjellene over lengre tidshorisonter, men jeg finner ingen gode programmer. Hvis noen har tips: Skrik ut.)
Hvis du ikke har ønske eller tid til å lære mye om aksjemarkedet er indeksfond veien å gå.
Men det er jo selvfølgelig noen bakdeler her også.
1. Du eier ALT.
Selv om det å følge en indeks gir deg øyeblikkelig diversifisering så betyr det også at du eier selskaper som du normalt ikke ville plukket.
Ser dette ut som ett selskap du ville eie? Ja, det er REC, solcelleselskapet som har falt som en stein sammenhengende siden 08. OK, det var mange som hadde troen på dette selskapet og hvis du var en av dem, så ville du kanskje tatt tapet tidlig, lært av feilen og beveget deg videre?
Hvis du eier ett indeksfond (Norge) så eier du fortsatt REC.
2. Du vil aldri slå markedet
Det er ikke nødvendigvis ett mål å "slå markedet". Enhver bør ha sin egen strategi og din behøver ikke å være dette. Men som eier av indeksfond vil du alltid gjøre det litt dårligere enn markedet pga kostnadene.
3. Vekting
Ett indeksfond eier store posisjoner i store selskaper og små posisjoner i små selskaper. De er vektet etter markedskapitaliseringen til selskapet i forhold til indeksen det er en del av.
Ett indeksfond som følger Oslo Børs har per dags dato 21.9% av pengene i Statoil, 11,1% i Telenor og 8.6% i DNB. Det er ikke nødvendigvis noe galt i å være overvekt i en aksje, men det er noe man bør være klar over og det blir ofte glemt når man anbefaler noen indeksfond.
Å bruke indeksfond som en kjerne i porteføljen din mens du bygger deg opp en bredere forståelse for markedet kan være smart, men skal du levere markedsknusende resultater må du lengre opp i vansklighetsgrad.
Aksjeplukking.
Å plukke enkeltselskaper er ikke for alle. Det krever interesse for faget og det krever tid. Retningslinjene som er beskrevet under gjelder mest for langsiktige investorer, ikke tradere. Teknisk analyse kan være fint å kunne, men som langsiktig kjøp-og-hold investor er det mindre viktig.
Skal du plukke enkeltaksjer så bør du kunne litt om markedet. Du bør kunne lese og forstå ett regnskap og du bør ha grunnleggende forståelse for hvordan makroøkonomiske forhold påvirker kurser i sektorer og spesifikke selskaper.
Du bør i tillegg ha en strategi. Den bør ha faste retningslinjer og den bør skrives ned(her burde jeg selv bli bedre) Men noe jeg tror er viktig er å ha muligheten til å revidere og eventuelt endre strategien. Ikke etter markedets svingninger, men etter grundig analyse av egne handler og avgjørelser. Man skal ikke gi seg selv dårlige forutsetninger bare fordi man har skrevet ned en strategi.
Dette gjelder også om noe fungerer. Don't fix what aint broken. Mange har en tendens til å jage stadig høyere avkastning uten og ta hensyn til risiko, særlig når man har hatt en god periode. Selv har jeg en høy toleranse for risiko. Jeg eier BP, Nokia og 3D Systems. Alle er selskaper som på en eller annen måte kan skuffe investorer og gi kraftige fall i aksjeprisene. Men jeg har vurdert selskapene nøye og selv synes jeg alle gir en fordelaktig risk/reward på mellomlang og lang sikt.
Strategien bør inneholde retningslinjer eller regler. Hvor strengt disse reglene skal følges bør også tenkes over.
Man bør ha en klar plan for hva man skal se etter under den overfladiske og den grundige analysen.
Kanskje blir en potensiell kjøpskandidat avfeid etter en rask kikk på sektor(bank, biotek) , risiko(nyoppstart, for mye gjeld) land(Kina, Venzuela) eller pris(høy P/E Høy PEG eller høy P/FCF)
Man bør også ha en plan for grundigere analyse. Hvilke parametre man skal legge mest vekt på og hvilke man føler er mindre viktige for sektoren selskapet man analyserer opererer i.
Man bør vite noe om historien til selskapet. Hvordan kom de seg til posisjonen man er i idag og hvilke grep tar selskapet for å sikre/bedre sin posisjon for fremtiden.
Man bør kjenne litt til ledelsen i selskapet. Hvordan får de betalt? Hvor lenge har toppledelsen vært i selskapet? Hyppige utskiftninger eller stabil ledelse?
Pris man er villig til å betale. Dette kan ha utrolig mye å si for din fremtidige avkastning.
Man bør ha en exit-strategi. Hvis du har skrevet ned din grunn for å invester i ett selskap og noe av dette ikke skjer, bør man revurdere sin investering i selskapet.
Kanskje blir selskapet kraftig overpriset og det vil lønne seg å ta profitt.
Eventuelle etiske retningslinjer. Kanskje liker du ikke stam-celler, tobakkselskaper eller våpenprodusenter. Slike ting kan også være noe å tenke over.
Strategien din bør utvikles over tid, når du lærer mer og mer om markedet. Allerede etter noen få måneder i gamet har min strategi blitt forbedret. Dine første aksjer bør kanskje være i kjedelige lav-beta selskaper og ikke satse på "the next big thing"
Mange kjøpte sine første aksjer noensinne i Facebook(FB) Hvordan tror du disse har hatt sin første tid i markedet?
Det er mye å lære og mye og tenke på, men skal du bygge deg opp en liten formue er det hardt arbeid som gjelder. I aksjemarkedet kan DU tjene på andres harde arbeid. Sett igang å les!!
Det kommer det fortsatt til å være selv om man kanskje må regne med hyppigere resesjoner og kortere sykluser frem til verden kommer seg ut av smørja vi nå er midt oppe i.
Er man ny i gamet er det ufattelige mengder informasjon å sette seg inn i.
Ett vanlig forslag til de som ikke har tid eller lyst til å sette seg inn i hvordan ting henger sammen, er aksjefond. Ved å kjøpe andeler i ett aksjefond betaler du en erfaren forvalter for å få pengene dine til å vokse. Høres fint ut ikke sant? Det er derimot en rekke problemer med aksjefond:
1. Kostnader.
Ettersom du betaler for at noen andre skal gjøre research for deg, tar alle aksjefond
en avgift for dette. Dette kalles forvaltningshonorar og det varierer fra rundt 1% til 4%( av de som tilbys hos Nordnet) De med laveste honorar er gjerne kombinasjonsfond som både investerer i aksjer og renter. Noe som vil gi forventet lavere avkastning over tid.
Har du 100.000 i ett slikt fond koster det deg altså fra 1-4000 kroner i året. UANSETT. Om forvalteren tryner helt og taper 50% ett år så koster det deg forsatt penger. Å betale andre for å tape penger for deg høres ut som en dårlig investering.
2.Kortsiktighet
Svært mange aksjefond er strukturert slik at forvalteren(e) får lønn etter hvor mye penger de har under forvaltning. Og siden veldig mange som ikke har så mye peil på markedet kun plukker det fondet som har gjort det best det siste året kan det føre til at forvalterne tar avgjørelser som kan gi god effekt på kort sikt for å øke innflyt av penger til sitt fond. Dette kommer ofte på bekostning av gode langsiktige investeringer.
3. Crowd metality
Det er god kjent at grunnen til at svært mange gjør det dårligere enn markedet generelt er at de selger når de burde kjøpe og omvendt. Når VG har jubeloverskrifter med nye toppnoteringer på Børsen så tiltrekker det til seg en helt ny del av befolkningen inn i aksjer. Får du aksjetipsene dine fra VG, så er man kanskje ikke så skolert i faget. Dette kan ofte føre til overvalueringer av mange selskaper noe som får de "smarte pengene" til å trekke seg ut og kursene faller. Når VG-spekulantene ser sine beholdninger falle med 20% vil de ut så fort som mulig. Dette kan føre til at fondsforvalterne må selge sine posisjoner med tap(selv om de vet de burde kjøpe) for å dekke inn utflyten av penger fra fondet.
4.Få slår sin indeks på sikt.
80% av aktivt forvaltede fond har ikke slått S&P500 indeksen over de siste 10 år. Du kan jo være heldig å finne en som klarer det, men da kan du nesten banne på at honorarene er ca like høye som det de slår indeksen med og du er like langt.
Delphi Norge er det norske aksjefondet(som fokuserer på Norge) som har gjort det best siste 10år. Sammenligner man med indeksen så har fondet tapt(!) litt mindre enn indeksen over 3 og 5 år. Så om du var så dyktig å plukke riktig fond for 5 år siden har du "bare" tapt 0.4%.
Nå som alle er enige at aksjefond er en dårlig ide kan vi gå ett hakk videre opp på stigen over gode valg.
Indeksfond.
Ett indeksfond er ett aksjefond som er passivt forvaltet. Dvs at det er ingen forvalter som gjør analyser og vekter seg opp i selskaper h*n har tro på. Fondet følger passivt en indeks som feks Oslo Børs, S&P500, DJIA, MSCI all World osv.
Ett indeksfond som følger Oslo børs vil ha en tilnærmet lik utvikling som hovedindeksen på børsen, minus kostnader. Kostnadene ved slike fond er mye lavere enn aktive fond noe som har MYE å si på sikt.
(Det er nå jeg gjerne skulle laget en graf for å vise forskjellene over lengre tidshorisonter, men jeg finner ingen gode programmer. Hvis noen har tips: Skrik ut.)
Hvis du ikke har ønske eller tid til å lære mye om aksjemarkedet er indeksfond veien å gå.
Men det er jo selvfølgelig noen bakdeler her også.
1. Du eier ALT.
Selv om det å følge en indeks gir deg øyeblikkelig diversifisering så betyr det også at du eier selskaper som du normalt ikke ville plukket.
Ser dette ut som ett selskap du ville eie? Ja, det er REC, solcelleselskapet som har falt som en stein sammenhengende siden 08. OK, det var mange som hadde troen på dette selskapet og hvis du var en av dem, så ville du kanskje tatt tapet tidlig, lært av feilen og beveget deg videre?
Hvis du eier ett indeksfond (Norge) så eier du fortsatt REC.
2. Du vil aldri slå markedet
Det er ikke nødvendigvis ett mål å "slå markedet". Enhver bør ha sin egen strategi og din behøver ikke å være dette. Men som eier av indeksfond vil du alltid gjøre det litt dårligere enn markedet pga kostnadene.
3. Vekting
Ett indeksfond eier store posisjoner i store selskaper og små posisjoner i små selskaper. De er vektet etter markedskapitaliseringen til selskapet i forhold til indeksen det er en del av.
Ett indeksfond som følger Oslo Børs har per dags dato 21.9% av pengene i Statoil, 11,1% i Telenor og 8.6% i DNB. Det er ikke nødvendigvis noe galt i å være overvekt i en aksje, men det er noe man bør være klar over og det blir ofte glemt når man anbefaler noen indeksfond.
Å bruke indeksfond som en kjerne i porteføljen din mens du bygger deg opp en bredere forståelse for markedet kan være smart, men skal du levere markedsknusende resultater må du lengre opp i vansklighetsgrad.
Aksjeplukking.
Å plukke enkeltselskaper er ikke for alle. Det krever interesse for faget og det krever tid. Retningslinjene som er beskrevet under gjelder mest for langsiktige investorer, ikke tradere. Teknisk analyse kan være fint å kunne, men som langsiktig kjøp-og-hold investor er det mindre viktig.
Skal du plukke enkeltaksjer så bør du kunne litt om markedet. Du bør kunne lese og forstå ett regnskap og du bør ha grunnleggende forståelse for hvordan makroøkonomiske forhold påvirker kurser i sektorer og spesifikke selskaper.
Du bør i tillegg ha en strategi. Den bør ha faste retningslinjer og den bør skrives ned(her burde jeg selv bli bedre) Men noe jeg tror er viktig er å ha muligheten til å revidere og eventuelt endre strategien. Ikke etter markedets svingninger, men etter grundig analyse av egne handler og avgjørelser. Man skal ikke gi seg selv dårlige forutsetninger bare fordi man har skrevet ned en strategi.
Dette gjelder også om noe fungerer. Don't fix what aint broken. Mange har en tendens til å jage stadig høyere avkastning uten og ta hensyn til risiko, særlig når man har hatt en god periode. Selv har jeg en høy toleranse for risiko. Jeg eier BP, Nokia og 3D Systems. Alle er selskaper som på en eller annen måte kan skuffe investorer og gi kraftige fall i aksjeprisene. Men jeg har vurdert selskapene nøye og selv synes jeg alle gir en fordelaktig risk/reward på mellomlang og lang sikt.
Strategien bør inneholde retningslinjer eller regler. Hvor strengt disse reglene skal følges bør også tenkes over.
Man bør ha en klar plan for hva man skal se etter under den overfladiske og den grundige analysen.
Kanskje blir en potensiell kjøpskandidat avfeid etter en rask kikk på sektor(bank, biotek) , risiko(nyoppstart, for mye gjeld) land(Kina, Venzuela) eller pris(høy P/E Høy PEG eller høy P/FCF)
Man bør også ha en plan for grundigere analyse. Hvilke parametre man skal legge mest vekt på og hvilke man føler er mindre viktige for sektoren selskapet man analyserer opererer i.
Man bør vite noe om historien til selskapet. Hvordan kom de seg til posisjonen man er i idag og hvilke grep tar selskapet for å sikre/bedre sin posisjon for fremtiden.
Man bør kjenne litt til ledelsen i selskapet. Hvordan får de betalt? Hvor lenge har toppledelsen vært i selskapet? Hyppige utskiftninger eller stabil ledelse?
Pris man er villig til å betale. Dette kan ha utrolig mye å si for din fremtidige avkastning.
Man bør ha en exit-strategi. Hvis du har skrevet ned din grunn for å invester i ett selskap og noe av dette ikke skjer, bør man revurdere sin investering i selskapet.
Kanskje blir selskapet kraftig overpriset og det vil lønne seg å ta profitt.
Eventuelle etiske retningslinjer. Kanskje liker du ikke stam-celler, tobakkselskaper eller våpenprodusenter. Slike ting kan også være noe å tenke over.
Strategien din bør utvikles over tid, når du lærer mer og mer om markedet. Allerede etter noen få måneder i gamet har min strategi blitt forbedret. Dine første aksjer bør kanskje være i kjedelige lav-beta selskaper og ikke satse på "the next big thing"
Mange kjøpte sine første aksjer noensinne i Facebook(FB) Hvordan tror du disse har hatt sin første tid i markedet?
Det er mye å lære og mye og tenke på, men skal du bygge deg opp en liten formue er det hardt arbeid som gjelder. I aksjemarkedet kan DU tjene på andres harde arbeid. Sett igang å les!!
onsdag 19. september 2012
Tid for å kikke på sykliske aksjer?
I dagens verden med vanskelige makroøkonomiske forhold som euro-krise, nedkjøling i Kina og den såkalte "fiscal-cliff" i USA betaler investorer stadig mer for stabilitet. Dette betyr at gjennomsnittlig P/E på Dividend Champions er nesten 19.
10-års U.S Treasury gir en "avkastning" på 1.61% noe som i realiteten er negativ avkastning etter inflasjon og evt skatt. Det er netto inn-flyt av penger til de store obligasjonsfondene, selv om avkastningen også her er svært dårlig. Økende renter vil føre til elendighet og selv om FED har lovet å holde rentene lave til minst 2015 så er mulighetene for videre fall liten. Rentene er allerede så lave at det lite igjen å kutte.. Er du bullish på verdensøkonomien de nesten årene er det ikke stedet man vil sette sin hardt opparbeidede kroner.
Har du lang tidshorisont og ikke får panikk hvis du ser beholdningen din faller, kan det kanskje være på tide å kikke litt på sykliske aksjer. Definisjonen på disse er selskaper/aksjer som stiger og faller i takt med verdensøkonomien. Går verden bra vil det bygges mer, og selskaper som lager tungt utstyr til byggebransjen, gruveutstyr og lignende vil gjøre det svært bra. Det vil forbrukes mer olje, så oljeprisen og dermed inntjeningen til oljeselskapene vil øke.
Disse selskapene er selvfølgelig ikke like stabile som Dividend Champions, men muligheten for prisstigning i aksjen er stor på noen års sikt. Dette er selvfølgelig under forutsetningen at verden går mot en bedring og ikke en forverring. Prisningen på endel av navnene i sektoren tilsier at selskapene er på høyden av sin økonomiske syklus, men realiteten er en helt annen.
Mange av disse selskapene har nok penger til å overleve alvorlige nedturer og til å kjøpe opp mindre finansielt stabile selskaper.
Noen tips til din watchlist?
Caterpillar(CAT) med en P/E på 10.41 og en yield på 2,3%
Eaton(ETN) med en P/E på 11,43 og en yield på 3,2%
Cummins(CMI) med en P/E på 9,85 og en yield på 2,0%
10-års U.S Treasury gir en "avkastning" på 1.61% noe som i realiteten er negativ avkastning etter inflasjon og evt skatt. Det er netto inn-flyt av penger til de store obligasjonsfondene, selv om avkastningen også her er svært dårlig. Økende renter vil føre til elendighet og selv om FED har lovet å holde rentene lave til minst 2015 så er mulighetene for videre fall liten. Rentene er allerede så lave at det lite igjen å kutte.. Er du bullish på verdensøkonomien de nesten årene er det ikke stedet man vil sette sin hardt opparbeidede kroner.
Har du lang tidshorisont og ikke får panikk hvis du ser beholdningen din faller, kan det kanskje være på tide å kikke litt på sykliske aksjer. Definisjonen på disse er selskaper/aksjer som stiger og faller i takt med verdensøkonomien. Går verden bra vil det bygges mer, og selskaper som lager tungt utstyr til byggebransjen, gruveutstyr og lignende vil gjøre det svært bra. Det vil forbrukes mer olje, så oljeprisen og dermed inntjeningen til oljeselskapene vil øke.
Disse selskapene er selvfølgelig ikke like stabile som Dividend Champions, men muligheten for prisstigning i aksjen er stor på noen års sikt. Dette er selvfølgelig under forutsetningen at verden går mot en bedring og ikke en forverring. Prisningen på endel av navnene i sektoren tilsier at selskapene er på høyden av sin økonomiske syklus, men realiteten er en helt annen.
Mange av disse selskapene har nok penger til å overleve alvorlige nedturer og til å kjøpe opp mindre finansielt stabile selskaper.
Noen tips til din watchlist?
Caterpillar(CAT) med en P/E på 10.41 og en yield på 2,3%
Eaton(ETN) med en P/E på 11,43 og en yield på 3,2%
Cummins(CMI) med en P/E på 9,85 og en yield på 2,0%
Abonner på:
Innlegg (Atom)