Jeg snakker ofte med venner, bekjente og familie om økonomi. Den siste tiden, hvor jeg har lest meg mye opp i aksjemarkedet har naturlig nok samtalene dreiet mer i den retningen. Jeg tror veldig mange skulle ønske de kunne get rich quick i markedet, men de bruker ikke tid, energi og ikke minst penger på å lære seg hvordan det fungerer.
Når jeg sier jeg vurderer å kjøpe med inn i ett selskap som drifter søppelfyllinger i USA eller de som lager barberhøvelen du mest sannsynlig har i skapet hjemme, får jeg ofte spørsmålet:
Hvorfor velger du sånne kjedelige aksjer?
Store, stabile utbyttebetalende selskaper som tøffer avgårde med små økninger i inntekt og utbytte er jo ikke akkurat det man forbinder med jetset-livet og høy sigarføring.
Litt historikk
Tidligere var utbytte en stor, hvis ikke den største grunnen for å investere i aksjer. Folk hadde nok ett litt mer nøkternt syn på det å investere. De forventet en jevn støm med cash i pensjonstiden og hadde ikke de største forhåpningene om å bli rike. Det var jo selvfølgelig unntakene da også, men det virker som har vært mer og mer en dreining mot get rich quick de siste 20årene.
Historisk har også utbyttegraden på S&P500(som jeg bruker som en benchmark fordi det er så vanlig) vært veldig mye høyere enn idag. Idag er gjennomsnittet rundt 30% av inntekter, mens en utbyttegrad på mellom 50-55% har vært det vanligste hvis man ser på historikk tilbake til slutten av 1800tallet.
Og tilbake til nåtiden
Når utbyttegraden ligger så langt bak gjennomsnittet er det selvsagt grunn til å kikke nøyere på hvorfor det er slik.
De siste 10årene har vært svært voliatile og mange selskaper som ikke var klare for nedturene i verdensøkonomien har gått under pga manglende cash til å drive butikk når inntektene sviktet.
Tidligere ble det ofte sett på som dårlig ledelse når ett selskap hadde mye penger på bok.
Det må da være bedre ting å bruke pengene på, som utvidelse av bedriften og oppkjøp?
Når investorer i hele verden har sett sine beholdninger visne bort i selskaper som gikk tomme for penger har det nå gått fra å være en svakhet til en styrke å ha mye cash i bakhånd. Derfor har mange selskaper lagt seg på en svært mye lavere utbyttegrad enn tidligere.
Renter på bankinnskudd, trygge obligasjoner, CD's osv er svært lave for tiden og trygge, store selskaper som betaler utbytte er igjen i vinden. Dette har gjort at mange prises svært høyt, men det finnes fortsatt muligheter.
Så var det tilbake til spørsmålet: Hvorfor disse kjedelige utbytteaksjene?
1: Historisk avkastning.
Historien viser at selskaper som betaler utbytte har høyere avkastning enn de som ikke betaler. Dette kommer nok noe av at selskaper som faktisk betaler utbytte er modne, trygge selskaper som ikke går like ofte konkurs som start-ups. (Statistikk kan leses slik man vil)
Historien er ingen garanti for fortiden, men historien skapes hver dag og jeg tror dette er en naturlig utvikling også videre.
2: Ledelsen "kontrolleres"
Ett selskap som har betalt jevnt økende utbytte i mange år forventes å øke utbytte også neste år. Mange DGInvestorer(Dividend Growth Investor) selger ett selskap hvis de ikke har økt utbyttet på 4kvartaler. Det er del av strategien deres. Og igjen er det mange sjefer i mange selskaper som kompenseres for selskapets børsverdi. Mange som selger=lavere inntekt for sjefen.
Dette fører til at ledelsen gjerne holder seg litt mer edruelige når det kommer til oppkjøp osv og heller prioritere utbytte.
3. Økende inntekter på sikt.
Reinvesterte utbytter vil gi en jevn økende strøm av cash på konto hver mnd. Det vil gå svært sakte de første årene, men jeg har forstått renters-rente og jeg vet at dette er en strategi jeg kan leve av på lang sikt.
Det krever selvfølgelig overvåkning av porteføljen, smarte valg av selskaper og en liten dose flaks, men målet mitt er å leve av dette. Ikke champagne og yacht i Karibien, men ett normalt liv uten å jobbe.
4. Lav Beta.
De store og trygge som man finne på bl.a Dividend Aristocrats-listen er mer stabile og har mindre svingninger i urolige tider. Dette kan være en fordel, for selv om håpet er at en aksje som kjøpes som ett kjerneselskap skal kunne holdes i tiår så er det greit å ha muligheten til å selge til en grei pris hvis det skulle vært krise.
Dette er fire gode grunner jeg har til å velge utbytteaksjer. Selv om strategien min ikke er en streng DGI, så bruker jeg mange av de samme kriteriene når jeg evaluerer ett kjerneselskap. Selv om ett selskap ikke har betalt utbytte i mange år i strekk, eller om utbytte varierer med sykliske endringer i bedriftene vil selskapet vurderes dersom det har gode vekstmuligheter og ledelsen i selskapet har uttalt at utbytte er en prioritet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar