Porteføljeoppdatering Juni 2013 og tanker om markedet

Nå har jeg vært i markedet i litt over ett år. Jo mer jeg lærer, jo mer forstår jeg at jeg ikke kan.
Det er ett massivt univers av finansielle instrumenter og krumspring der ute og jeg har så vidt begynt å skrape i overflaten.

Jeg oppdager også mer om meg selv, og om hva slags investor jeg er. Heldigvis leker jeg med forholdsvis små summer enda, så jeg tror det er viktig for meg å ta lærdom av ting så tidlig som mulig.

Det jeg har tenkt mest på den siste tiden er salget av Tesla. Var det for tidlig? Ble jeg grådig og overreagerte? Jeg fulgte min strategi, men bør den endres?

I min "businessplan" skrev jeg at jeg vil ha 80% av min portefølje i stabile, forholdsvis trygge aksjer.
Jeg har ikke definert trygt og det tror jeg man vanskelig kan gjøre i aksjemarkedet. Hvis man følger den vanlige definisjonen så er volatilitet=risiko.

For en individuell investor som ikke gearer sine investeringer er dette tull. Hvis selskapet du har kjøpt gjør som det skal, bør ikke svingninger i prisen på aksjene ha noe å si, med mindre man vil utnytte det til å kjøpe lavt og selge høyt. Mine kjerneselskaper vil jeg holde gjennom overprisede perioder, med mindre prisingen blir såpass ekstrem at man kan finne ett selskap av tilsvarende kvalitet eller bedre, til en bedre pris, med bedre vekstutsikter og høyere utbytte, selv etter å ha betalt skatt på overskudd. Hvis det blir perioder med underprising vil jeg utnytte dette, som jeg gjorde med Intel.

 Leverer selskapet stigende inntjening og cash-flow bør aksjeprisen følge etter. Unntaket er jo selvfølgelig om man kjøper på en for høy P/E og selv om bedriften vokser, vil en kompresjon av P/E gjøre at aksjeprisene står stille i mange år. Det er det jeg frykter med Tesla. Selskapet er flott og jeg ønsker dem virkelig all lykke i verden, men jeg ville aldri kjøpt den aksjen på dagens pris. Siden Tesla var i Explore delen av porteføljen, ble den solgt når den nådde overprising.

Det sies at det er vanskelig å time markedet og jeg har ingenting å lære bort på den fronten. Men jeg tror man kan treffe i nærheten av bunnen og være med oppover til prisen begynner å bli høy.

Med Intel, som jeg kjøpte for deres "trygge" business, har svingningene vært like store som i det lille biotek selskapet mitt, NoeStem.
Jeg undervurderte markedets evne til å være ufattelig kortsiktig i sin tankegang når jeg kjøpte aksjen for første gang på 27$
Jeg synes jeg fikk en god deal på den prisen. Markedet snudde plutselig totalt og sendte aksjen ned 30%
Priset for null vekst og en sakte død. Latterlig. Jeg fikk kjøpt mer til 20$ og markedet har plutselig begynt å våkne og Intel selges idag for 25$ Alt som skulle til var at de har fått en chip i Samsung Galaxy tab 3.
Da gikk det plutselig opp for disse såkalte analytikerne at verden størst og dominerende mikroprosessor-selskap kan lage mikroprosessorer. Fantastisk.
Jeg tror det samme vil skje med Apple. De vil begynne å vokse igjen og prisen vil følge etter.

Jeg kommer aldri til å kunne konkurrere med en fondsforvalter som har ett lag med analytikere. H*n vil glemme mer om fundamental analyse enn jeg kommer til å lære gjennom livet, men fordelen min som individuell er at jeg ikke har noe tidspress. Jeg må ikke levere gode kvartalsresultater og jeg blir ikke tvunget til å selge gode posisjoner i dårlige tider fordi kundene i fondet mitt får panikk og selger på bunn.
Her ligger muligheten for små investorer å slå markedet. Hvis det i det hele tatt skal være ett mål. Jeg har det som det siste målet på lista mi for 2013, men det blir kanskje for dumt. Det er mye snakk om å slå markedet og at hvis man ikke klarer det så kan man  bare invester i ett passivt indeksfond.

Tull igjen..

Jeg har troen på å sette seg mål, hvis man vil oppnå noe. Klare, definerte mål, med milepæler langs veien så du vet at du er i riktig spor. Hvordan kan man sette ett mål om å slå noe som man ikke vet hvor vil ende?
Jeg tror ikke Marit Bjørgen går ut med ett mål om å slå Justyna Kovalchik. Hun vet at hvis har gjort jobben på forhånd og følger sin strategi så vil hun være i toppen.

Hvis markedet stuper 50% skal man da være fornøyd hvis din portefølje bare har tapt 45%? Hvis markedet stiger 20% skal man være missfornøyd med 19%?

Kanskje man har andre mål ved investeringene sine. Indeksfondet betaler ikke utbytte og sist jeg sjekket betalte jeg regninger med inntekt og ikke med nettoformuen hos Nordnet.
Hvis målet er å øke direkteavkastningen, i form av utbytte, med 2x inflasjon i året så har man hatt suksess selv om totalavkastningen på papiret ville vært høyere i ett indeksfond.

Det er mange "sannheter" i aksjemarkedet som blir gjentatt i det uendelige. Dette gjør dem ikke nødvendigvis sanne. Hvis man tenker litt på utsiden av boksen og lager sin egen plan tror jeg man vil komme seirende ut til slutt.